Bærekrafthåndboken

Sirkulærsamfunnet – alt avfall er ressurser!

I sirkulærsamfunnet skal alle råvarer foredles frem til nye ressurser. Vi har vært vant til en mer lineær tilnærming i samfunnet, der et produkt produseres i ett eller flere ledd, og deretter forbrukes og avfall og emballasje kastes. Dette forbruksmønsteret, eller overforbruket, er ikke realistisk å ha tiltro til lengre. Det sirkulære systemet består av å se på avfall som en ressurs, nærmest uavhengig av type produkt. Det er langt fra alt avfall som per i dag har en gjenbruksverdi som overstiger nye deler, men man antar at etter hvert som knapphet på råvarer tiltar, vil også mulighet, villighet og betalingsvillighet, sammen med samfunnsansvaret, gjøre at vi i stadig tiltagende grad vil tilstrebe gjenbruk.

Miljødirektoratet definerer sirkulærøkonomi slik: «I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer inn i ny produksjon. Ved å bruke produkter og avfall om igjen, utnyttes de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt».

Landbruket er tradisjonelt gode på å tenke grønt, overleverbart og gjenbruk. Alt tyder likevel på at også vi i grøntnæringen, i effektiviseringens og mange gode hensikters makt, i større grad enn tidligere tider forbruker flere varer som ikke gjenbrukes. Antagelig må også vi se oss rundt med større iver for å finne hvilke innsatsmidler som kan brukes om igjen, i sin nåværende form eller omdannet. Eksempler kan være vekstmedier, der varen bare er produktet og vekstmediet ikke gjenbrukes. Det kan være plantebrett, emballasje og potter, som teknisk sett kan ha panteordninger, vask/sterilisering og gjenbruk, slik man i større grad gjorde tidligere. Alt fra energi, næring, vann, og oppbygning kan være med i vurderingen på hva som kan brukes igjen – forutsatt at vask, rensing og andre praktiske og hygieniske aspekter fremdeles ivaretas.

En måte å hindre avfall fra å oppstå, er som flere av grøntprodusentene vi har snakket med peker på: Enda større perfeksjonsgrad hindrer B- og C-varer, og dermed svinn av disse hvis de ikke kan omfattes. Markedsbalanse er en viktig faktor for å hindre svinn, men også bruk av større deler av produsert vare, der den store andelen av nye produkter som produseres av deler av avlingen som ikke i tilstrekkelig grad møter førstesorteringens kvalitetskrav er et glimrende eksempel på reell utnyttelse av ressurser. Man skal ikke minst også tenke over den økonomiske bærekraften som oppstår når vi kan bruke, i stedet for å produsere svinn og avfall. Men videre, hva med den produserte vare som ikke blir salgbart produkt, hva gjør vi med den? Selv kan vi se på mulighetene for kompostering og gjennvinning – hva kan vi selv ta hånd om, og hva må til spesialiserte bedrifter for ditt biologiske materiale?

Alt vi bruker av innsatsmidler skal kunne sorteres og gjenvinnes. Avfallshåndteringsbransjen er en av sirkularitetssamfunnets blomstrende næringer, med stadig ny og spennende utvikling. Bruk av materialer som er ensartete og lette å gjenvinne til nye produkter er viktig. Mange av våre innsatsmidler består av sammensatte materialer, som består av ulike varetyper, og er en av utfordringene i forhold til gjenvinning. Her ser vi imidlertid at teknologien er stadig bedre. Langt fra all denne type teknologi finnes i Norge, og mye av avfallet vårt leveres til andre land med fabrikker med egnet teknologi.

Holdbarhet på innsatsvarene våre, og produktene vi leverer ut, er en annen faktor. Å hindre avfallsproduksjon er like viktig som å produsere kvalitet som er så god at produktet kan leve lenge, eller om de kan brukes flere ganger.

Hvilke produkter finnes ikke i dag, men er på vei ut i markedet? Hvilke finurlige løsninger har enkeltutøvere i vår bransje tenkt ut, men som foreløpig ikke er kjent? Finnes det innsatsfaktorer som består av andre produkter enn de vi bruker i dag? Plast som er laget av andre typer stivelse, biologiske dyrkingsmatter som kan komposteres? Hindrer vi vann med næring å renne ut av bygningene ved avrenning? Å dele informasjon er det siste av FNs bærekraftsmål, og det er ikke uten grunn. Åpenheten I Norge er større enn i mange andre land, men fremdeles er både global og lokal åpenhet antagelig en viktig forutsetning for større sirkularitet også i vår hjemlige grøntnæring.

I Bærekrafthåndboken ser vi dypere på noen eksempler, som i hovedsak vil dreie seg om avrenning, levering av avfall og vekstmedier. 

Plast

Plast er på mange måter et optimalt produkt – helt til det havner på avveie. At nedbrytingstiden på tradisjonelle plastprodukter er lang, og skadevirkningene det kan gi for miljø rundt oss er store, er velkjent. Likevel – vi sparer oss for mye svinn, skader og kjemikalier ved riktig bruk. Det viktigste vi kan gjøre er å velge de minst belastende alternativene, og opplyse forbruker skikkelig om hvordan produktet skal sorteres.

For optimal innsamling og gjenvinning må man som næringsdrivende kjenne til de ulike typene plast og håndtere disse bevisst. Da Kina for noen år siden vedtok å ikke lengre importere «forurenset» plast fra Europa ble det et sjokk i markedet, men dette har ført til at kapasiteten har økt vesentlig både i Norge og Europa. Fortsatt eksporteres deler av innsamlet norsk plast, men mye mer av ressursene foredles i Norge og nærområder.

Innsamling av plast fra næring finnes det generelt gode løsninger for, og utvikling av mottak utvikles. Fokuset på gjenbruk av råvarer spesifiseres i alle ledd. Utvikling av lovverk er også en prosess og forskriftsendringer er ventet.

Når du importerer emballasje vil du ofte også være ansvarlig for å være medlem i Grønt Punkt Norge, og betale avgift som finansierer å holde innsamlingsstrømmen i gang. Når du handler inn emballasje, enten den er til videre bruk eller som emballasje for andre gjenstander, bør du etterspørre om den du kjøper fra har medlemskapet i orden.

Jomfruelig PE – og andre folier

De vanligste plasttypen brukt i landbruksfolie. Denne plasten er fremstilt av oljeprodukter. Store deler av plastforbruket i landbruket, spesielt folie, tilhører denne typen. Jomfruelig er et annet ord for ny i spørsmål om plastsorteringer. Av vanlige folier kan det også finnes resirkulerte folier, folier av helt eller delvis fornybare materialer. Å være bevisst hva foliene består av, og om de kan blandes med andre sorteringer eller bør sorteres separat, kan bety mye økonomisk.

Laminater

Flerlagsplast, eller laminat er definisjonen på plast som er satt sammen av lag med ulike typer plast. Lagene er ikke synlige, fordi de er tynne og sammensatte at folien eller potten framstår som et enkelt lag. For å finne ut om det er laminat eller ikke, se på merkingen på emballasjen eller ta kontakt med leverandøren. Laminatvarianter samles inn separat og etter avtale om det er større mengder.

Kompostérbar plast

Denne er også kjent som grønn PE, eller nedbrytbar plast. Folie som er fremstilt av biobasert materiale – og som er kompostérbar. Selv små mengder av denne typen plast inn i sorteringen av de andre plasttypene kan være ødeleggende for gjenbruk, og ikke alle innsamlere kan håndtere dette. Utviklingen skjer fort, både for materialer og løsninger for gjenbruk. Å jevnlig kontakte og oppdatere ditt mottak om hva du leverer, og gjerne potensielle andre mottak, er viktig for å utnytte ressursene best mulig.

Kjemisk nedbrytbar plast

Dette er jomfruelig PE som er tilsatt ulike kjemikalier som bryter plasten ned i mikro-plast, men som aldri vil forsvinne helt. Nedbrytningsprosessen fortsetter videre i verdikjeden. Denne plasttypen er derfor uønsket i innsamlingen av de andre plasttypene. Har du noe du ønsker å bli av med kan det leveres som restavfall.

Blandet plastemballasje

Blandet plastemballasje til materialgjenvinning er en ny fraksjon for innlevering av avfall, der ulike sorteringer kan kombineres. At det er en fraksjon innbefatter at innhenting og sortering støttes av Grønt Punkt, og derfor også kan være økonomisk bærekraftig.

Viktige valg

Det er stor forskjell på verdi av ulike plastfragmenter. Generelt kan man si at jo mer gjennomskinnelig/klar plasttypen er, jo mer økonomisk verdifull vil den være – den har flere bruksområder enn farget plast. Det er imidlertid spesielt ulikheter mellom privat og næring.

For næringsvirksomheter som leverer eget avfall sortert finnes det mange sorteringer som kan være aktuelle å sortere i, men spesielt for mindre virksomheter vil den relativt nye sorteringen Blandet plastemballasje til materialgjenvinning være en fraksjon for næringslivet. Denne vil kunne være en bedre løsning spesielt for mange mindre bedrifter og mottak.

Ta kontakt med dine leverandører og avfallsmottak når du trenger mer informasjon om valg, både av materialer.

Som med annet avfall: Avfall har en verdi, og på sikt skal så å si alt gjenbrukes. Ta kontakt med mottaksstasjoner i ditt område, og forhandle frem en avtale om henting eller levering. Dette forlenger både livsløpet til materialene plasten er laget av, er dermed bærekraftig – og som en bonus også økonomisk lønnsomt, ved de rette fraksjoner og sorteringer.

Les mer på grontpunkt.no. Her kan du også finne link til mottakere der du bor.

Avfallsforskriften kan fortelle mer om ulike typer emballasje, og hvordan du må forholde deg etter loven.

Papir/papp

I Norge leverer vi årlig omtrent 250 000 tonn bølgepapp til resirkulering, og 50 000 tonn emballasjepapp. Det utgjør 90 % av forbruket. Alt av papp og papir kan gå i det som Grønt Punkt Norge omtaler som en fiberstrøm, det vil si at emballasjen kan gjenbrukes.

I Norge har vi i dag 5 sorteringsanlegg for papir og papp, men alle mottaksstasjoner for avfall samler inn pappemballasje. 2 selskaper sørger for resirkulering av de ulike typene papp og papir. Som med alt annet avfall er renhetsgrad en vesentlig faktor, både med hensyn på forurensning, men også i hvilke fraksjoner man sorterer.

Hvordan man sorterer er opp til avtale mellom den som håndterer avfallet og avfallsbesitter. Det er verdt å bruke tid på å lage en skikkelig avtale med mottaker av ditt sorterte avfall. Den direkte verdien som det sorterte avfallet potensielt kan ha vil være avhengig av mengde, sorteringsgrad, kvalitet og hvilke forutsetninger som gjelder.

Alle som importerer emballasje vil ha krav til medlemsskap i Grøntpunkt og tilhørende selskaper, når emballasjen overstiger 1000 kg. Dette gjelder uansett om emballasjen er et biprodukt eller hovedprodukt. Man betaler da inn avgift for emballasjen, og er med dette med på å sikre at sirkelen går rundt.

Brun returfiber opplyses å være en etterspurt råvare, som det faktisk er mangel på, så pass på at alt du har blir returnert og forsikre deg om at det blir sendt til gjenvinning.

Som med annet avfall: Avfall av pappemballasje har en verdi. Ta kontakt med mottaksstasjoner i ditt område, og forhandle frem en avtale om henting eller levering. Et godt system både for sortering hjemme, og avhending av materialet, er ryddig, bærekraftig og økonomisk lønnsomt.

Les mer på bølgepapp. Her kan du også finne link til mottakere der du bor.

Avfallsforskriften kan fortelle mer om papp og papir, og hvordan du må forholde deg etter loven.

Trevarer: søppel eller verdifulle råvarer?

Trepaller er en av innsatsvarene som har variert i hvordan de blir gjenbrukt: Til tider ansett nærmest som juveler som nøye tas vare på, pantes og gjenbrukes, til dårlig ved som er full av spiker. Sirkulærsamfunnet har nå også inntatt trevarer og paller, og spesialiserte bedrifter har igjen gjort pallene til en vare som kan gjenbrukes, og som har en verdi.

Varer fraktes ofte på paller, når ikke andre standariserte verktøy, som CC-containere, brukes. Stabler av paller er ikke et uvanlig syn. Ofte blir disse kastet eller brent opp etter bruk, på tross av at de med fornuftig kvalitet kan ha langt bruksliv igjen. Dette er ikke bærekraftig. Flere spesialiserte eller generelle avfallsmottakere har spesialisert seg på nettopp trepaller, noe som har gitt økt gjenbruksverdi – og økt økonomisk verdi. Der europaller tidligere kunne være den eneste pallen man fant returverdi i, er det nå systemer som både kan etterse og kvalitetssikre paller av ulike størrelser og typer.

Alle som importerer emballasje vil ha krav til medlemsskap i Grøntpunkt og tilhørende selskaper, når emballasjen overstiger 1000 kg. Dette gjelder uansett om emballasjen er et biprodukt eller hovedprodukt. Man betaler da inn avgift for emballasjen, og er med dette med på å sikre at sirkelen går rundt.

For produsenter i grøntnæringen er det mulig å kreve at alt treverk som leveres til avfallsmottak skal gjenbrukes.

Som med annet avfall: Avfall av tre generelt, og paller og kabeltromler spesielt, har en verdi. Ta kontakt med mottaksstasjoner i ditt område, og forhandle frem en avtale om henting eller levering. Dette forlenger både livsløpet til paller og treverk, er dermed bærekraftig – og som en bonus også økonomisk lønnsomt.

Les mer på treretur.no. Her kan du også finne link til mottakere der du bor.

Avfallsforskriften kan fortelle mer om trevare, og hvordan du må forholde deg etter loven.

Den verdifulle grønnvaskingen

Grønnvasking er et skjellsord, brukt om bedrifter og personer som gjør tiltak for oppnåelse av bærekraftsmålene og klimatiltak med det formål å oppnå egen vinning, eller fordekke andre deler av sin virksomhet, som kanskje i mindre grad kan forsvares ut fra denne type målsetting. Men, er grønnvaskingen uten videre juks og fanteri, eller kan det også være et verdifullt tilskudd?

Hva er egentlig grønnvasking? På nettsiden grønnvasking.no finner vi viktige organisasjoner som WWF, Fremtiden i våre hender, Zero, Skift og Næringslivets klimaledere, og plakaten inneholder konkret veiledning for hvordan vi unngår grønnvasking, og styrker reelle tiltak. Dette er viktig bakgrunnsinformasjon å ta med oss inn i egne bedrifters planleggingsverktøy. Målet er blant annet å inspirere til hvordan man engasjere egen virksomhet, egne ansatte, og den næringen man jobber i. Der finner man også en definisjon som kan brukes om grønnvasking. 

Grønnvasking er en form for villedende markedsføring der et produkt eller en virksomhet fremstilles som bedre enn den faktisk er i forhold til innvirkning på klima, natur og mennesker.

Tiltak for grønnvasking kan symboliseres ved selve fargen grønn. Blir en bedrift grønnere av en logo med blader, blomster, og friske grønne farger? Det er høyst tvilsomt, og ikke den indre struktur påvirkes. Likevel er det nettopp denne type tiltak man gjennom mange år har sett.

Men hva med de små tiltakene? Når en industribedrift endrer varmekilde fornybar i sine kontorlokaler gir dette antagelig ikke store utslag på det totale energiforbruket. Likevel, har man konvertert deler av energibruken, så har man det, og en faktisk endring har foregått. Bedriften er kanskje fremdeles ikke hva vi kan definere som utslippsmessig bærekraftig, men å plukke de enkleste tiltakene først er rasjonelt, og bør være lov å omtale.

Emballasje kan være et annet stikkord. Utvikling av emballasjetyper som er lettere nedbrytbare, som gjenbruker mer av ressursene, eller kanskje fjerning av deler av emballasjen som tidligere er brukt er ikke tiltak som hver og et utgjør den store forskjellen, men som en del av en prosess vil det ofte være klokt og riktig. For oss som produserer grønne produkter er det også faktorer som produktholdbarhet og hygiene å tenke på.

Økonomiske bidrag på andre områder enn bedriftens kjerneområder er for mange andre eksempler på grønnvasking. Eksempler på dette kan være donasjoner til fattige områder i verden, der bærekraftsmål er langt unna den daglige oppgave, men der f.eks installasjon av solcelleanlegg, bygging av skoler eller andre formål kan være langt mer prekære. Tiltakene kan være av stor betydning av de som drar nytte av dem, men kanskje svært langt unna kjernens i bidragsyters produksjon. Hva er viktigst? Tiltakets nytte for de som drar nytte av det, eller egennytten bedriften kan ha i bidraget, som ser fint ut i årsrapporter, markedsføring og imagebygging?

Som samfunn i Norge er det godt anerkjent at vi ønsker mest mulig åpenhet og ærlighet, og et av tiltakene til dette er for de fleste at vi er den vi er – og står for også de mindre positive sidene av det, både som personer og selskaper. Positiv grønnvasking er ikke tiltak som i hovedsak skjer i markedsføringsavdelingen. Likevel – tiltak som bedrer livsgrunnlag og produksjoner, som har en faktisk og praktisk nytte, kan også være et middel på veien for en grønnere identitet. Det som starter som grønnvasking kan også være begynnelse på prosess og bevisstgjøring. Er det en ting vi vet om behovene vi som samfunn har fremover, så er det en øking og videreføring av tiltak som gjør samfunnet mer reelt bærekraftig.

Avrenning fra veksthus og resirkulering av vanningsvann

Avrenning av gjødselvann fører til oppblomstring av alger i vassdrag og gir økt utslipp av klimagasser. De aller fleste veksthus har resirkuleringsanlegg som tar vare på brukt vanningsvann og i prinsippet eliminerer avrenningen. Utfordringen er at disse er kostbare og gir en risiko for oppblomstring av sykdommer i plantekulturen. Desinfeksjon av avrenningsvann er derfor helt nødvendige. Man må altså velge type desinfiseringsanlegg med omhu og bruke valgt løsning på korrekt måte (mer om dette lenger nede i kapittelet).

Fylkesmennene i Vestfold og Rogaland, gartnerlagene i de to fylkene, NLR Viken og NIBIO samarbeider nå om å finne og få på plass gode tiltak mot avrenning i gartnerier. Det er utført kartlegginger i begge fylkene og resultatet av arbeidet kan leses her.

I Grønt Råd sin rapport om kartlegging av 80 gartnerier i Rogaland fant man at de fleste har en avrenning på ca. 15-20 %, men det var også noen funn som indikerte avrenning på 50-60 %.

I rapporten står det å lese: «Av et dyrkingsareal på 600 daa, har i dag 64 prosent resirkulering, med eller uten desinfeksjon. Plusser vi på arealet som har oppsamling med formål om å bruke dette til andre kulturer på for eksempel friland, eller kontrollert utslipp til offentlig avløp, øker arealet til 455 daa. Dette utgjør hele 76 prosent av veksthusarealet. Tilsvarende tall for 2018 var 43 prosent. Selv om en liten del av den positive endringen kan tilskrives at 49 daa med eldre veksthus ikke er i drift i 2022, er resultatene et tydelig bevis på økt miljøbevissthet blant næringens utøvere, og at de er villig til å foreta betydelige investeringer i teknisk utstyr for å bedre lokalmiljøet. 2 Den offentlige økonomiske støtten til de ulike miljøinvesteringene som er gjort, såkalte SMIL-midler, anslås til mellom 8 og 9 millioner kroner. De totale miljøinvesteringene ligger trolig et sted mellom 30 til 35 millioner kroner», (Grimstad, 2022).

Hva koster et resirkuleringsanlegg og er det lønnsomt?

I rapporten «Resirkulering av gjødselvann i Veksthus, 2020» fra NIBIO, fant man at man kan spare mellom 25 og 40 % av gjødselkostnadene (14.000 for sesongproduksjon av tomat, og 21.000 kr for helårsproduksjon av tomat) ved å implementere resirkulering. (For mindre produsenter er tallet mellom 15-20 %). Videre fant man at man kan redusere vannforbruket med rundt 30 %. I tabell 4.1 (under) fra rapporten ser vi at kostnadene øker med størrelsen, men kapitalkostnadene pr. daa. Faller fra 240.000 kr/daa (for 1 daa) til 47.000 kr/daa for 15 daa.

Det er med andre ord et visst kriterie om størrelse før en investering i resirkulering blir lønnsomt. Med 35 % støttesats blir et resirkuleringsanlegg først lønnsomt (får positiv internrente) ved 10 daa, og kun ved minst 15 års nedskrivningstid (fig 5.2 fra rapporten).

Resirkuleringsanlegg sjeldent en lønnsom investering, men krav til å redusere avrenning er allerede blitt strengere og slike anlegg kan bli en forutsetning for veksthusproduksjon fremover. Det anbefales derfor at det installeres resirkulering i alle nye veksthus.

Skal man oppnå ønsket effekt av å installere resirkuleringsanlegg er det viktig at dette brukes riktig. Norsk Landbruksrådgivning (NLR) har skrevet mye på temaet.  Veilederen for «rett bruk av resirkuleringsanlegg» kan leses her. Veilederen for «Rensing av resirkulert vann» kan leses her.

Gjødselplanlegging

Siden 1998 har det vært obligatorisk for alle gårder å planlegge gjødslingen på gården sin. Man får med andre ord ikke tilskudd uten at en gjødslingsplan foreligger. Formålet med gjødslingsplaner er å få oversikt over jorden sin, hvilke lagre av næringsstoffer som eksisterer, og hvordan jorden vil påvirke næringsopptaket til de valgte vekstene man ønsker å dyrke. Dette for å sikre at næringsbehovet til kulturene er dekket, og å unngå overgjødsling.

Overgjødsling fører til store lagre av næringsstoffer i jorden, noe som øker risikoen for avrenning og forurensing av vassdrag. Videre er gjødsel en stor kostnad som er økonomisk betydningsfull. Med for små lagre av næringsstoffer i jorden får vi reduserte avlinger. Med for mye gjødsling blir verdien av meravlingen nullet ut av de ekstra kostnadene av mer gjødsel. Gjødslingsplanlegging er derfor et viktig verktøy for bonden mtp. økonomien.

Gjødslingsplanleggingen er også et viktig verktøy for driftsvalgene. Hvordan man gjødsler, tidspunkt for gjødslingen, forventet avling osv. spiller inn på hvordan man driver såing/planting, jordbearbeiding, plantevern, innhøsting, vanning, hvilke maskiner man bruker osv. Ved økt planlegging blir bonden mer bevisst sin praksis, kan lettere rådføre seg hos for eks. NLR og jobbe med å optimalisere sin dyrkingspraksis.

Gjødslingsplanen gjelder for 1 vekstsesong, men kan i tilfeller hvor driften er veldig ensformig eller er særlig ekstensiv, tillates å gjelde i 5 år med godkjenning fra kommunen.

Planen skal omfatte alt jordbruksareal og baseres på representative jordprøver tatt hvert 4-8 år. Det skal rekvireres analyser for pH, fosfor, kalium, glødetap, eller gis skjønnsmessig forhold av moldinnhold.

Disponibel mengde husdyrgjødsel, slam eller annen organisk gjødsel skal beregnes for kommende vekstsesong og fordeles på arealet i henhold til gårdens spredeareal og slamplan.

Gjødslingsplanen skal inneholde kart over gården, med skifteinndeling. Den skal settes opp skiftevis og hvert skifte skal inneha følgende opplysninger:

• Areal i daa
• Jordart og jordanalyser
• Forgrøde
• Årets vekst
• Forventet avling/daa
• Årets gjødslings behov for N, P og K pr. daa.
• Mengde pr. daa, antatt sprede-tidspunkt og type husdyrgjødsel/slam/org. Gjødsel
• Mengde pr. daa, antatt sprede-tidspunkt og type mineralgjødsel

Gjødslingsbehovet skal avpasses/korrigeres for jordprøveresultatene for P, K og moldinnhold, samt vekst- og gjødslingsnormer for distriktet, avlingsnivå og forgrøde.

Når vi vet hvilke vekster vi ønsker å dyrke på de ulike skiftene kan vi regne ut forventet avling og gjødslingsbehov til hvert skifte. Men, det ligger også et lager av næring i jordsmonnet som vil bidra til plantetilveksten. For å kunne si noe om hvilket lager som er til stede i jorden må vi ta jordprøver. Jordprøvene kan også fortelle noe om jordens struktur og helse (for eks. dårlig struktur ved jordpakking, noe som blant annet gir dårlig luftutveksling og dårligere rotvekst og dermed dårligere næringsopptak).

Jordprøvene forteller også om jordens tilstand, sammensetning/jordtype, innhold av organisk materiale, og pH. Jordens egenskaper påvirker nemlig hvor tilgjengelig næringsstoffene er for plantene, samt hvor mye næring som lagres eller går tapt.

Jordprøvene skal representere det arealet de tas fra. Næringen er ofte mest tilgjengelig i det øverste matjordsjiktet og de fleste prøvene tas derfor fra dette sjiktet som er kanskje 20 cm dypt. Dypere enn dette er jorden mer næringsfattig, men denne kan også analyseres i tilfeller dette er hensiktsmessig. (For eks. når vi skal undersøke syreløselig kalium).

Jordens pH påvirker dens kjemiske og fysiske egenskaper og dermed hvor tilgjengelig de ulike næringsstoffene er for planten. Optimal pH ligger et sted mellom 5,5-7 for de fleste vekster. Ved veldig sur jord må vi kalke, da kalking øker pH-en i jorden.

De viktigste næringsstoffene (som også er nevnt spesifikt i forskriften om gjødslingsplanlegging) er nitrogen, fosfor og kalium. Andre viktige næringsstoffer er Svovel, magnesium, kalsium, og natrium.

For noen næringsstoffer brukes _AL-metoden, de blir ekstrahert ved å bruke en syreløsning bestående av eddiksyre og ammoniumlaktat med pH 3,75. Fosfor og kalium er to av disse stoffene. Når fosfor tas opp av plantene tilføres nytt fosfor til jordvæsken. Fosfor finnes enten som organiske fosfationer eller som uorganiske og tungt oppløselige salter eller uorganiske fosfationer bundet til overflaten av jordpartiklene. P_AL kan brukes til å vurdere tilgjengeligheten av lettløselig fosfor.

Kalium deles inn i tre fraksjoner i jorden: Lettløselig kalium, langsomt tilgjengelig kalium og tungt tilgjengelig kalium. For lettløselig kalium brukes K_AL-metoden, mens for langsomt tilgjengelig kalium løses jordprøvene i salpetersyre, HNO₃. Syreløselig kalium K-HNO₃ omfatter både lettløselig og tungt-løselig kalium og forteller oss om hvor store reserver av K som finnes i jorden utover det som er lettløselig. Vi bruker også _AL-metoden for kalsium, magnesium og natrium.

Når vi skal planlegge hvor mye gjødsel vi skal tilføre en vekstsesong bruker vi tabeller for gjødslingsnormer som sier oss hva næringsbehovet for en vekst er ved en gitt forventet avling. Da kan vi bruke informasjonen i jordanalysene til å korrigere denne mengden. Hvis jorden inneholder veldig store mengder organisk materiale vil det være en del nitrogen tilgjengelig lagret i jorden, og vi kan redusere mengden vi i utgangspunktet har beregnet som næringsbehov.

Er P_AL tallet høyt- noe som ofte er tilfellet i norsk jord, kan man unnlate å gjødsle med fosfor, evt. korrigere fosfortallet og redusere tilført mengde. Nedenfor er en tabell (tabell 2) for korreksjon av fosfor i potet, frukt og bær, og noen grønnsaker. Her ser vi at hvis P_AL tallet er 12 i en jord vi skal dyrke disse vekstene, bør vi redusere normbehovet av fosfor med 25 %.

K_AL tallet og tallet for KHNO₃ kan brukes til å korrigere tilført mengde kalium. Særlig i eng er opptaket av kalium høyt (faktisk høyere enn behovet når tilgjengeligheten er stor) og dette kan hemme opptaket av andre næringsstoffer. Dette kan føre til problemer som melkefeber. Differansen mellom lettløselig kalium og syreløselig kalium brukes til å regne ut korreksjonen. I tabellen nedenfor ses et eks. fra NIBIO sine hjemmesider:

Merk at næringsopptaket varierer fra vekst til vekst da de har ulike, rotmorfologi og lengde, vekstrytme og næringsopptak. Vi har derfor ulike korreksjonstabeller for ulike vekstene og de ulike næringsstoffene her, fra NIBIO.

Når man skal planlegge gjødslingen på sin gård kan man benytte programmet Skifteplan: https://www.skifteplan.no/. Rådgivere hos NLR kan veilede og evt. lage gjødselsplanen for deg. Når vi har god kontroll på gjødselen som er i jorden og gjødselen vi tilfører får vi sirkulert næringsstoffene på en optimal måte, økt avlingene våre hevet bærekraften til produksjonen vår!

Produksjon av nitrogengjødsel på eget bruk

Produksjon av nitrogengjødsel foregår i dag ved å mikse nitrogen fra luften med hydrogen fra naturgass under høy temperatur og trykk. Dette gir store utslipp av CO₂ og Yara har planer om konvertere produksjonen tilbake til norsk vannkraft. Dette vil imidlertid kreve store nettutbygginger og tid til å utvikle produksjonen. Verden bruker over 100 millioner tonn nitrogengjødsel i året og klarer vi å gjøre nitrogenproduksjon fossilfri vil det gi store utslippskutt.

Det norske teknologiselskapet N₂ Applied utvikler nå en løsning for å øke mengden tilgjengelig nitrogen i flytende husdyrgjødsel. Ved hjelp av deres maskin tar man nitrogen fra luften og tilfører flytende husdyrgjødel denne ved hjelp av elektrisitet. Reaksjonen forhindrer tap av ammonium og eliminerer utslipp av metan, noe som bedrer luktproblematikken. Den nitrogenberikede gjødselen kan tilføres planter i veksthus eller på jordene. Bønder og gartnere kan dermed bli selvforsynt på gjødsel på eget bruk. Teknologien er skalerbar og kan basere seg på norsk fornybar vannkraft, helt uten fossile innsatsmidler. Den kan potensielt også kombineres med biogassproduksjon. N2 Apllied er blant annet støttet av tilskudd fra Miljøprogrammet hos Innovasjon Norge. Det er nå flere «case-studies» i blant annet Norge, England og Nederland hvor teknologien prøves ut. Les mer om teknologien her: https://n2applied.com/. Se video om teknologien på youtube her:

Fosfor og Kalium

Mange er bekymret for at vi en gang i nær fremtid vil gå tom for fosfor. Fosfor utvinnes gjennom gruvedrift av det lite krystalliserte mineralet apatitt kalt fosforitt, eller råfosfat, som finnes i Nord Afrika, Canada, Kolahalvøya og Florida. 90 % av de gjenstående fosforforekomstene kontrolleres av 5 land, og det tar mellom 10 og 15 millioner år å danne fosfor. Det er med andre ord en fossil ressurs som er helt nødvendig å resirkulere. Får vi utnyttet mer av husdyrgjødselen vår for eks. kan vi resirkulere spesielt fosfor.

Kalium er det tredje viktigste gjødselmineralet etter nitrogen og fosfor. Kalium er sårbart for utvasking i jorden og det anbefales ikke å tilføre Kaliumlagre som skal vare i flere år, samt at tilførsel tidlig om våren ofte betyr relativt store tap. For mye Kalium vil også hindre opptak av magnesium i plantene.

Med god gjødselplanlegging og dyrkingspraksis kan vi ta vare på ressursene som er i jorden og minske fotavtrykket vårt. Riktig gjødselspraksis kan være et viktig bidrag til å øke bærekraften. Produksjon av biogass kan her være viktig da vi får produsert biorest som kan tilføres jordene som jordforbedring og gjødseltilskudd.

Kompostering

Det finnes mye god kompetanse på kompostering, så kapittelet under er ment som et hjelpemiddel for å finne frem til noe av denne kunnskap og kan forhåpentligvis også fungere som inspirasjon til bruk av kompost og gårdskompostering.

Bruk av kompost i produksjonen

Fordelene med bruk av kompost har begynt å bli godt kjent. Det er gjort mange forsøk som viser at kompost kan gi gode resultater, spesielt på stiv leir- eller skarp sandjord. God kompost som passer til produksjonsområdet er med på å binde karbon, øke aggregering i jordsmonnet og tilfører næring og mikroliv. Kompost er med på å regulere vannkapasiteten til jorden og øke bufferkapasiteten. I tillegg blir man en del av sirkulærøkonomien gjennom bruk av kompost. Det begynner å bli mange forsøk og rapporter å vise til. Heriblant Virkning av kompost på avling, næring og jordliv i flerårig vekstskifte.

Gårdskompostering

Hvis man ønsker å benytte seg av kompost i produksjonen kan man kjøpe dette. Men i tillegg leverer man også fra seg en god del avfall. Kostnaden for levering av plante- og husdyrsavfall kan være høy.  I forlengelsen betyr det for komposten sin del at man på en måte «kjøper tilbake det man har betalt for å levere i fra seg». I tillegg tilkommer transport frem og tilbake som en ekstra kostnad og miljøbelastning. Bare dette i seg kan gjøre at man kan vurdere om gårdskompostering kan være et alternativ. I en rapport fra NLR (Utredning av muligheter for organisert kompostering) fra 2018 ble det gjennomført en spørreundersøkelse rundt kompost. Av de 269 produsentene som svarte på undersøkelsen var det 2,2 % av produsentene som tilførte kompost og 47 % svarte at de var veldig interesserte i å bruke kompost. Interessen for å kompostere eget avfall var størst hos grønnsaksprodusentene. Disse utgjorte dog kun 5 % av respondentene i undersøkelsen.

Det man kan konkludere med fra undersøkelsen er at det er en interesse for bruk av kompost og også en interesse for egen gårdskompostering. Ønsker man å starte med kompostering har NLR Viken utviklet veiledning, logg, råvaredokument og mal.

Sitert fra en bonde som ble spurt om hva som skal til for å begynne med gårdskompostering, svarte han: «Kompostering er mer en kunst enn en vitenskap. Det absolutt viktigste for å starte med kompostering er at man er en person som er oppfinnsom, kreativ og ikke redd for å prøve og feile».

Grunnprinsippet med kompostering handler om å kombinere karbonholdig materiale med nitrogenholdig materiale, der man sammen med vann og tilgang til oksygen lager gunstige forhold for oksygenavhengige nedbrytere. Derfor organiseres komposten helst i ranker som kan vendes for å sikre riktig oksygentilgang, riktig temperatur og jevn nedbryting av materialet. Man kan også benytte seg av trommelkompostering, men dette er mest aktuelt for dem som har tilgang til husdyrgjødsel og er en større investering. Kompostering handler om balanse. Det skal være god balanse mellom karbonholdig og nitrogenholdig materiale. Materialet skal ikke være for vått og ikke for tørt. Heller ikke for varmt eller kaldt. En god balanse gir det man er ute etter i god balanse mellom bakterier, sopp og andre nedbrytere.

Komposteringsplassen har stor betydning. I vårt klima der det regner mye bør denne ha en svak helning som drenerer bort vann slik at dette ikke kan samle seg på plassen. Jo lengre ranker man lager desto vanskeligere er det å ha kontroll på faktorer som for eksempel drenering. Tildekking av rankene kan være aktuelt.

Hva som er det ideelle forholdet mellom karbonholdig og nitrogenholdig materiale, kommer an på hvilke materialer man bruker. I folderen «Tillaging av kompost for reetablering av det mikrobiologiske mangfoldet i jord ved spredning som fast kompost eller som Aerob kompostkultur» kan man finne noe informasjon om dette.  Best balanse mellom karboningrediensen og nitrogeningrediensen får man hvis man starter med det karbonholdige materialet og prøver seg frem til hvor mye nitrogenholdig materiale man trenger utefra de materialene man bruker. Det er anbefalt å starte med forsøk og eksperimentering i liten skala før man slår til med kompostering i stor skala.

Utstyr

Hva man trenger av utstyr kommer selvsagt an på skala og hvilke materialer som brukes. Det finnes derfor ingen generell regel på hvilket utstyr som trengs. Kompostkvern/flishugger kan være nødvendig hvis man bruker flis som materiale med høyt C/N forhold. Ved kompostering i stor skala bør man ha frontlaster el likn. og utstyr til vending. Kompostvender er en litt større investering, men svært tidsbesparende når ranker skal vendes. Særlig i begynnelsen må komposten vendes ofte. Komposttermometer og pH måler må til og eventuelt dekkmateriale.

Regelverk

Materialet som brukes til kompostering kan inneholde uønskede organismer, tungmetaller og plantevernmidler. Det er derfor en del regelverk man må forholde seg til ved kompostering. Herunder forskrift om gjødselvarer, plantehelseforskriften og floghavreforskriften. Animaliebiproduktforskriften kan også gjøre seg gjeldende. Første trinn for den som ønsker å starte med gårdskompostering er å lage seg en oversikt over relevante forskrifter. Dette skal vises til i internkontrollen som man også plikter å ha.

Utfordringer

Kompost er et levende materiale. I komposteringsprosessen er målet at ugrasfrø skal gå til grunne, men det er ikke alltid dette skjer. Det er derfor til stede en risiko for spredning av ugras ved bruk av kompost. Det er også en risiko for å innføre virus og skadedyr. Rester av plantevernmidler og tungmetaller fra opphavsmaterialer er også noe som må vurderes. Nøye kartlegging bør gjennomføres før man starter og man bør også analysere den ferdige kompostens kvalitet. Spiretest og pH-måling er minikrav. ECN (European compost network) er «en europeisk non-profit medlemsorganisasjon som fremmer bærekraftig resirkuleringspraksis innen kompostering». Her kan man finne mye nyttig informasjon og kunnskap. Organisasjonen har bland annet utviklet en manual for testing av kompostens kvalitet. Tabellen i manualen gir en pekepinn på hva som bør testes og anbefalte grenseverdier.

Kompostdyrkerlag

En av de store praktiske utfordringene med gårdskompostering er oppstart. Komposteringsplassen må tilrettelegges. Kostnader til maskinpark og plassmangel kan også være en utfordring. Utfordringen generelt med kompost er at dette ikke er ensartet. Det betyr at «det man får» avhenger av sammensetning av råvarer og den aktuelle komposteringsprosessen som brukes. Det betyr i sin tur at det ikke gitt at de råvarer man har tilgjengelig er de man helst ville ønsket seg. Etter oppstart når man er i gang kan helst tidsbruk og lønnsomheten i den tid man legger ned være begrensende faktorer.

Rapporten til NLR som det henvises til over, fremmer tanker om organisert gårdskompostering (benevnt som komposteringsdyrkerlag). Fordelen med at flere produsenter går sammen om kompostering er at dette kan løse noen av de praktiske utfordringene. Her kan man få spleiset på investeringene og dele utstyr som ikke er hyppig i bruk. Har man forskjellige produksjoner blir også paletten med materialer til bruk i komposteringen større og arbeidsmengde kan fordeles. En stor bekymring når man kjøper kompost er at den kan inneholde plast og andre uønskede fremmedlegemer. Gjennom å dele råvarer i et kompostdyrkerlag der alle har kontroll på sine materialer kan man forhåpentligvis minimere denne bekymring.  I interregprosjektet Soilcom har man laget en veileder for hvordan man som produsenter kan få til et kompostdyrkerlag (eller nettverkskompostering som de kaller det). Foreløpig foreligger veilederen kun på nederlandsk, men det arbeides med en engelsk oversettelse.

Vermicompost – up and coming?

I kokebok – kompostering av avfall fra veksthus fra NLR er det i tillegg til mye annen nyttig informasjon et avsnitt om Vermikompost (meitemarkkompostering). Bland annet i USA har vermikompostering blitt svært populært (og ikke minst lønnsomt). Organisk materiale som har gått igjennom en mark besitter mange verdifulle egenskaper nettopp fordi de har gått igjennom marken. Vermicompost omtales ofte som «det svarte gullet» og markedsføres generelt med svært gode egenskaper som å ha ekstra tilgjengelig plantenæring og å være ekstra rikt på jordliv. Videre at det bidrar til god aggregering og jordstruktur og hemmer skadelige mikroorganismer.  

I industriell storskalaproduksjon av vermikompost er det en vanlig fremgangsmåte at man først komposterer på tradisjonell måte og før komposten har nådd modningsfasen så lar man materialet gå ytterligere en runde i markkompostering. På gårdsnivå er det ikke sikkert at man har plass eller tid til å først rankekompostere og så kjøre ny runde med markkompost. Dette er sånn sett heller ikke nødvendig. Så lenge det man forer marken med er finfordelt og man ikke forer for mye om gangen kan marken fint ta unna organisk avfall uten at det komposteres først, selv om dette tar noe lengre tid enn om utgangsmaterialet er delvis nedbrutt. Man kan nok ikke regne med å få unna alt sitt organiske gårdsavfall gjennom vermikompostering, men det kan jo være et mål i seg å få unna noe samtidig som man får en svært fin råvare til gjenbruk som resultat. Slik som for rankekompostering bør man ha tilgang på forskjellige råvarer. Marken foretrekker et variert kosthold. De er ikke veldig kresne. Husdyrmøkk, grønnsaksrester, løv mm er på menyen. Sterke ting som chili og sitrus og animalske produkter (kjøtt fisk) er ikke på menyen. Tremateriale, halm og liknende kan fungere som en del av sengen til marken så lenge man finner en god måte å holde dette fuktig. Marken trenger et fuktig miljø.

Er man nysgjerring på vermikompostering finnes det enormt mye informasjon på nettet med alle mulige tips og råd fra hvordan man bygger og bygger opp en vermikompost, til hva man skal fore med til høsting til oppbevaring av vermikomposten. En instruktiv video å starte med er  The Ins and Outs of Vermicomposting: from Worm Bins to Large Scale, av Rhonda Sherman fra Department of Horticultural Science at NC State University. Hun har også skrevet en utførlig bok om temaet.

Fordel med vermikompostering sammenlignet med vanlig kompostering er lavere investeringskostnader og et mer foredlet sluttprodukt. Man trenger heller ikke bruke tid på slikt som vending og prosessen fra råmateriale til ferdig produkt går fortere. Samtidig er det på ingen måte et vedlikeholdsfritt system. Som alle andre husdyr trenger marken riktig pleie og jevnlig foring. Høstingen av vermikomposten er også tidskrevende ettersom den innebærer sikting av materialet for å ta ut marken. I rankekompostering trenger man plass utendørs og skal bygge i høyden for å sikre varmegang. Vermikompostering må foregå innendørs i et temperert rom og skal utføres som en grunn prosess for å sikre at marken får riktig temperatur. Målet her er nettopp å sikre at det ikke blir varmegang i komposten. Det kan kanskje være enda mer utfordrende å finne plass innendørs enn utendørs. Mange som driver med vermikompostering i større skala løser utfordringen gjennom å lage flere grunne bed som man stabler oppå hverandre.  

Det same regelverkene gjelder for begge komposteringsmetoder.

Tilskudd

Per i dag finnes ingen tilskudd som retter seg spesifikt mot til tilvirkning av kompost. Det nærmeste man kommer er at det i noen tilfeller gis tilskudd til spredning av egen kompost over SMIL midler. Det er imidlertid svært variabelt fra kommune til kommune om dette ligger inne i strategien for bruk av midlene.